Overvann oppstår når regn, snø og smeltevann renner av overflater som bygninger, asfalt og betong, og finner veien til steder man ikke ønsker. I områder med tett bebyggelse kan avrenning av overvann gjøre skade på bygninger, infrastruktur og miljø. I verste fall kan mennesker og dyr komme til skade.  
Tidligere kunne boligeiere koble seg på det kommunale nettverket når de skulle drenere for å kvitte seg med overflødig vann, men med befolkningsveksten de siste årene er det ikke lenger kapasitet til det. Det er nå et krav fra myndighetene at boligeiere og byggherrer – både for private boliger og større, profesjonelle prosjekter – må håndtere overvann selv.

Effektiv overvannshåndtering betyr lokal håndtering, der man leder vannet bort på en måte som ikke skaper overbelastning, eller at man samler opp og tar vare på vannet, for deretter å utnytte det som en ressurs. Dette vannet kan samles opp i tanker, og brukes til f.eks. vanning av trær og blomster, vasking av uteområder eller biler, eller annet som ikke krever vann som er like rent som drikkevann. Dette reduserer belastningen på dreneringssystemer og gir en bærekraftig bruk av ressurser. I tillegg brukes mindre vann fra den kommunale vanntilførselen, som man betaler for etter hvor mye man bruker, og man sparer derfor også penger. 

En vellykket strategi for overvannshåndtering forutsetter god planlegging. Da kan man identifisere hvor det må, og hvor det bør, iverksettes tiltak, og kartlegge robuste og kostnadseffektive løsninger.

De siste årene har det vært til dels store klimaendringer, noe som merkes godt på mengden overvann som må håndteres. Har man gressplen blir mye av overvannet håndtert naturlig, da vannet renner sakte ned til grunnvannet; gresset holder på vannet til det det har rent ned, og det blir ingen oversvømmelser. Men i dagens samfunn bygges det såpass tett at det er færre og mindre hager, mye mer asfalt og mangelfull overvannshåndtering. Dermed renner vannet plasser som ikke er ønskelig; som i kjellere til privatpersoner og bedrifter. Kloakksystemer overbelastes, noe som fører til tilbakeslag av avløpsvann inn i boliger, og forurense ferskvannssystemer. Vann som renner over asfalt og betong ledes til nærmeste sluk, som ofte er anlagt av kommunen. Men vannet går fortere enn sluket klarer å ta unna, og ender opp med å oversvømme området, med de skadene det medfører.

Det finnes en rekke muligheter for å håndtere overvann på en god måte. Her er noen av dem:

Grønne tak og takhager er en stadig mer populær løsning for å håndtere overvann. Ved å dekke takflaten med sedum, eller torv, kan disse grønne takene absorbere og forsinke regnvannet. Det bidrar til å redusere belastningen på avløpssystemet, og gir samtidig fordeler som termisk isolasjon og forbedret luftkvalitet.
I en ikke altfor fjern fremtid vil det komme krav om grønne tak for nye bygg. Det er positivt både for overvannshåndtering og for miljøet – det gir gode vilkår for bier og andre insekter som er viktige for økosystemet vårt.

Teknologiske fremskritt har gjort det mulig å utvikle smarte dreneringssystemer som kan tilpasse seg værforholdene og overvåke vannstrømmen i sanntid. Disse systemene kan regulere dreneringshastigheten, identifisere overvannshendelser og sende varsler til relevant personell. Ved å bruke data og automatisering kan disse systemene bidra til rask respons og bedre håndtering av overvann. For eksempel så kan været overvåkes, slik at dersom det meldes regn, kan en vanntank få beskjed om å slippe ut oppsamlet vann i forkant av regnværet som er forventet.

Overvannskassetter, eller infiltrasjonskassetter, er en type dreneringssystem som brukes til å håndtere overvann på en bærekraftig måte. De fungerer ved å samle opp og infiltrere overvannet, noe som reduserer risikoen for overbelastning av rørene. Overvannskassettene er utformet med hulrom eller beholdere som kan lagre en betydelig mengde vann. Disse hulrommene holder vannet tilbake for å redusere hastigheten på avrenningen. Deretter renner vannet gradvis ut, og siver ned i jorden under. Alternativt kan det samles opp i tanker som gjør at man kan gjenbruke vannet. Pumper sørger for at man får hentet opp vannet som er lagret. Det samme gjelder drensrør.

Drensrør brukes til å lede bort overflate- eller dreneringsvann. Drensrør er vanligvis perforerte rør laget av plast eller betong. Det er utformet for å tillate vannet å strømme inn i røret gjennom hullene eller spaltene langs rørets lengde. Røret er vanligvis omgitt av et filtermateriale som hindrer at partikler kommer gjennom og tetter igjen røret.

Tradisjonelle harde flater som veier og fortau hindrer naturlig drenering av regnvann. Permeable belegninger, derimot, tillater vannet å trenge gjennom overflaten og infiltrere bakken. Dette reduserer risikoen for oversvømmelser, og bidrar til å håndtere overvannet på en fornuftig måte.

En annen smart tilnærming til overvannshåndtering er å samle opp og gjenbruke regnvannet. Dette kan gjøres ved å installere regnvannstanker og bruke det samlede vannet til f.eks. vanning av trær og blomster, vasking av uteområder eller biler, eller annet som ikke krever vann som er like rent som drikkevann. Dette reduserer belastningen på dreneringssystemer og gir en bærekraftig bruk av ressurser. I tillegg brukes mindre vann fra den kommunale vanntilførselen, som man betaler for etter hvor mye man bruker, og man sparer derfor også penger.

Hvilke tiltak som passer i den enkelte situasjonen vil variere avhengig av lokasjon, klima og tilgjengelige ressurser. En kombinasjon av ulike tiltak kan være den beste måten å effektiv håndtere overvann. Riktig planlegging, dimensjonering og installasjon av de ulike hjelpemidlene er avgjørende for effektiv overvannshåndtering. Lokale forskrifter og retningslinjer må følges, og det kan være lurt å konsultere en fagperson som har kunnskap og erfaring innen overvannshåndtering for å sikre at systemet er riktig utformet for de spesifikke forholdene.